Rapport om ulykke med lett terrengkjøretøy (ATV) i Blåtind skyte- og øvingsfelt i Målselv 14. september 2025

Ulykken i Blåtind skyte- og øvingsfelt i Målselv 14. september 2025, hvor en fører ble skadet etter å ha kjørt inn i en veibom, oppstod som følge av at ATV-føreren oppdaget veibommen for sent til å kunne stanse. Avdelingen hadde innført bruk av ryggskinne i level 2-kategori på lette terrengkjøretøy som et selvpålagt krav. Dette har hatt skadebegrensende effekt for føreren i den aktuelle situasjonen.

Statens havarikommisjon tilrår at Forsvaret etablerer krav om bruk av ryggskinne i level 2‑kategori ved all operativ og øvingsmessig kjøring med lettere militære kjøretøy, herunder ATV og tilsvarende plattformer.

Ulykken i Blåtind skyte- og øvingsfelt i Målselv 14. september 2025, hvor en fører ble skadet etter å ha kjørt inn i en veibom, oppstod som følge av at ATV‑føreren oppdaget veibommen for sent til å kunne stanse. Veibommen manglet refleks, lys eller annen merking som kunne bedret synligheten, og Forsvarsbygg har ikke et regelverk som regulerer utforming, plassering, varsling og merking av veibommer.

Statens havarikommisjon tilrår at Forsvarsbygg etablerer et reglement og innfører krav til utforming, plassering, varsling og merking av veibommer i skyte‑ og øvingsfelt, herunder eventuelle krav til fargekontrast, refleks, lys og forhåndsvarsling.

Ulykken i Blåtind skyte- og øvingsfelt i Målselv 14. september 2025, hvor en fører ble skadet etter å ha kjørt inn i en veibom, viste at veibommen besto av en stiv stålstang uten ettergivende egenskaper, noe som medførte høyere skadepotensial ved påkjørsel.

Statens havarikommisjon tilrår at Forsvarsbygg innfører krav til tilgivende konstruksjonsprinsipper for veibommer i skyte‑ og øvingsfelt, slik at risikoen for personskade ved utilsiktet påkjørsel reduseres.

Ulykken i Blåtind skyte- og øvingsfelt i Målselv 14. september 2025, hvor en fører ble skadet etter å ha kjørt inn i en veibom, oppstod som følge av at ATV‑føreren oppdaget veibommen for sent til å kunne stanse. Forsvaret og Forsvarsbygg har begge etablerte systemer for registrering av ulykker og uønskede hendelser, men undersøkelsen viser at det ikke finnes rutiner eller tekniske løsninger som sikrer informasjonsdeling mellom systemene når Forsvarsbyggs infrastruktur er involvert. Dette innebærer at Forsvarsbygg ikke mottar informasjon som kan være nødvendig for å identifisere risikoforhold eller iverksette forebyggende tiltak.

Statens havarikommisjon tilrår at Forsvaret og Forsvarsbygg etablerer rutiner og tekniske løsninger som sikrer automatisk informasjonsutveksling mellom etatenes avvikssystemer ved ulykker og uønskede hendelser som involverer Forsvarsbyggs infrastruktur.