Rapport om sjøulykke med utleiebåt nordøst for Kråkenes fyr i Vestland fylke, 4. mai 2025
Sjøfart rapport 2026/03
Søndag morgen den 4. mai 2025 var tre turistfiskere ut med en utleiebåt av typen Dolmøy 230 Fisker for å fiske i Sildegapet nordøst for Kråkenes fyr, da fartøyet kantret. Undersøkelsen har vist at den mest sannsynlig årsaken til kantringen var sakte vannfylling av fartøyet i kombinasjon med vind- og sjøforholdene. Trolig kom vann inn gjennom sjøslagportene og over en nedsenket terskel på akterdekkets styrbord side. Derfra gikk vannet videre ned i lasterommet via en utett luke som manglet pakninger og låsemekanisme. Fra lasterommet kunne vannet gå videre inn i hulrom i stivere og rom mellom innerliner og ytterskroget. Alle de tre om bord omkom som følge av ulykken.
Turistfiskerne fikk aldri varslet at de var i en nødsituasjon, og det tok ca. åtte timer fra fartøyet kantret til den første turistfiskeren ble funnet. Uten varslingsmuligheter om bord utover mobiltelefon, fikk ikke turistfiskerne meldt fra om at de var i en nødsituasjon. Havarikommisjonen mener at turistfiskerne hadde hatt større sannsynlighet for å overleve hvis det hadde vært en nødpeilesender (EPIRB) om bord i båten, eller at de benyttet personlig nødpeilesender (PLB).
Det er ingen myndighetskrav til redningsutstyr for denne fartøygruppen, utover at det skal benyttes redningsvest, og det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som forvalter regelverket knyttet til forbrukertjenester og utleievirksomhet av fritidsbåter. Havarikommisjonen mener det bør utvikles et eget regelverk for utleievirksomheter og utleiefartøy som inkluderer sporing og varsling med Sjøfartsdirektoratet som tilsynsmyndighet.
Ved minst tre tilfeller har båtserien Dolmøy 230 Fisker vært involvert i alvorlige hendelser med vannfylling og påfølgende kantring. Ved de to tidligere tilfellene opplevde brukerne vannfylling av lasterommet via utett flushluke før fartøyet kantret. Tidligere undersøkelse utført av Statens havarikommisjon av Viking 7 (Rapport Sjø 2016/10), som var en tilsvarende Dolmøy-båt, har vist at båttypen ikke var i henhold til relevante ISO-standarder og at den var sårbar for vanninntrenging via sjøslagporter og inntrinn akterut på styrbord side. Undersøkelsen har vist at ulykkesbåten hadde de samme sårbarhetene som identifisert i Viking 7-ulykken, og fartøymodellene med disse svakhetene utgjør derfor en fare.
Undersøkelsen har vist at de kravene Sjøfartsdirektoratet satt etter Viking 7-ulykken, som produsenten bekreftet var blitt implementert på 2015- og 2016-modellene, ikke hadde blitt gjennomført som forutsatt. Dette betyr at det finnes flere fartøy med samme sårbarheter, og en tilsvarende ulykke kan derfor skje igjen.
Havarikommisjonen fremmer totalt fire tilrådinger som følge av denne undersøkelsen. Tilrådingene inkluderer:
- Utvikling av et nytt regelverk for utleievirksomheter av fritidsbåter, hvor Sjøfartsdirektoratet gis myndighet til å føre tilsyn.
- Regelverket bør stille krav til sporing og varsling.
- DSB gjennomfører tilsyn hos utleievirksomheter som markedsfører bruk av Dolmøy 230 Fisker.
- Sjøfartsdirektoratet følger opp produsenten av båttypen, for å gjennomføre tiltak for å sikre at båtene tilfredsstiller gjeldende ISO-standarder for fribord og stabilitet.
Publisert 29.04.2026
Sikkerhetstilråding
Sikkerhetstilråding Sjøfart nr. 2026/01T
Søndag den 4. mai 2025 var tre turistfiskere ute med en leid Dolmøy 230 Fisker 2015-modell for å fiske i Sildegapet nord for Måløy, da fartøyet kantret og alle tre omkom.
Undersøkelsen har vist at fartøyet ikke var modifisert i henhold til krav fremsatt av Sjøfartsdirektoratet etter en ulykke i 2014 med tilsvarende båtmodell og som produsenten bekreftet var blitt implementert på 2015- og 2016-modellene. Fartøysmodellene med disse svakhetene utgjør en fare. Havarikommisjonen mener derfor at Sjøfartsdirektoratet opphevet det tidligere import- og salgsforbudet mot produsenten på feilaktig grunnlag ved at det ble tatt for gitt at tidligere modeller var modifisert med forhøyet terskel på styrbord side og at sjøslagportene hadde fått et nytt design med redusert tverrsnitt.
Havarikommisjonen mener at både den tidligere løsningen på sjøslagportene med innvendig klaff, og det nye designet med utenpåliggende klaff, er å anse som fyllingspunkter. Videre mener Havarikommisjonen at et redusert tverrsnitt på sjøslagportene, slik Sjøfartsdirektoratet foreslår, alene ikke vil føre til at åpningene ikke lenger er å betrakte som fyllingspunkter. Det er derfor uklart både i korrespondansen til produsenten og i sikkerhetsmeldingen hva Sjøfartsdirektoratet mener produsenten må gjøre for å tilfredsstille ISO-kravene på dette punktet.
Statens havarikommisjon tilrår Sjøfartsdirektoratet å gjennomføre tiltak for å sikre at alle Dolmøy 230 Fisker som er satt på markedet tilfredsstiller gjeldende ISO-standarder for fribord og stabilitet.
Sikkerhetstilråding Sjøfart nr. 2026/02T
Søndag den 4. mai 2025 var tre turistfiskere ute med en leid Dolmøy 230 Fisker 2015-modell for å fiske i Sildegapet nord for Måløy, da fartøyet kantret og alle tre omkom.
Undersøkelsen har vist at fartøyet ikke var i samsvar med ISO-standardene og at fartøyet har betydelige sårbarheter med tanke på vanninntrenging. Sjøfartsdirektoratet registrerte, basert på SHKs foreløpige funn i denne undersøkelsen, Dolmøy 230 Fisker som et farlig produkt. Sjøfartsdirektoratet har ikke selv hjemmel til å hindre privatpersoner eller utleievirksomheter å bruke båten. DSB har tilsynsmyndighet for utleievirksomheter og de kan i medhold av produktkontrolloven gjennomføre tilsyn hos utleievirksomheter. De har også hjemmel til å stanse et tilbud om båtutleie der sikkerheten ved forbrukertjenesten ikke er oppfylt. Havarikommisjonen mener at et tilsyn rettet mot utleievirksomheter som markedsfører bruk av Dolmøy 230 Fisker kan bidra til at videre utleie og bruk av denne båttypen begrenses.
Statens havarikommisjon tilrår Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap å gjennomføre tilsyn hos utleievirksomheter som benytter Dolmøy 230 Fisker til utleie, slik at båter som ikke tilfredsstiller kravene til konstruksjon i ISO-standarden tas ut av bruk.
Sikkerhetstilråding Sjøfart nr. 2026/03T
Søndag den 4. mai 2025 var tre turistfiskere ute med en leid Dolmøy 230 Fisker 2015-modell for å fiske i Sildegapet nord for Måløy, da fartøyet kantret og alle tre omkom.
I 2021 gjennomførte Sjøfartsdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap en felles utredning av krav og myndighetsutøvelse for utleie av fritidsfartøy. Utredningen konkluderte med at gjeldende internkontrollregime ikke er tilstrekkelig for å sikre forsvarlig drift i en næring der brukerne ofte mangler erfaring med båt og sjø. Videre anbefalte utredningen at det etableres en tydelig myndighetsstruktur for tilsyn og kontroll, med Sjøfartsdirektoratet som fagmyndighet for utleiebåter.
Havarikommisjonen mener at ansvaret for tilsyn og myndighetsutøvelse bør legges til Sjøfartsdirektoratet som allerede besitter den nødvendige maritime og tekniske kompetansen. Et slikt ansvar vil sikre bedre samordning mellom regelverkene for fritidsfartøy som brukes i næringsvirksomhet, enten det er med eller uten innleid fører om bord.
Statens havarikommisjon tilrår at Nærings‑ og fiskeridepartementet etablerer et regelverk for utleievirksomheter med fritidsbåter, og gir Sjøfartsdirektoratet myndighet til å føre tilsyn etter dette regelverket.
Sikkerhetstilråding Sjøfart nr. 2026/04T
Søndag den 4. mai 2025 var tre turistfiskere ute med en leid Dolmøy 230 Fisker 2015-modell for å fiske i Sildegapet nord for Måløy, da fartøyet kantret og alle tre omkom.
Turistfiskerne fikk aldri varslet om at de var i en nødsituasjon og det tok ca. åtte timer fra fartøyet sannsynligvis kantret til den første turistfiskeren ble funnet. Uten varslingsmuligheter om bord utover mobiltelefon fikk ikke turistfiskerne meldt fra om at de var i en nødsituasjon.
I denne ulykken ville for eksempel en personlig nødpeilesender som varsler nødetatene direkte, raskt ha gitt informasjon om hvor de nødstedte befant seg. Dette ville vært en mer pålitelig varslingsmulighet enn en mobiltelefon som har havnet i sjøen. Dersom det hadde vært sporing på fartøyet hadde det også vært større sannsynlighet for at utleier kunne oppdaget at fartøyet hadde problemer, og også hatt informasjon om hvor de befant seg. Regelverket som omfatter utleievirksomhet, er i dag generisk og lite tilpasset utleie av fartøy.
Havarikommisjonen mener det mangler et regelverk som retter seg mer spesifikt mot utleievirksomhet og de sikkerhetstiltak som kreves for å kunne drive sikker utleie. Dette spesielt med tanke på at de som leier båtene ikke alltid er kjent med hverken båt, farvann, værforhold eller varslingstjenesten i Norge. Regelverket bør stille krav til både sporing og varsling da to av utleieulykkene SHK har undersøkt i 2025 har vist at dette er svært viktige sikkerhetstiltak for å kunne redde liv.
Statens havarikommisjon tilrår at Nærings‑ og fiskeridepartementet gir Sjøfartsdirektoratet i oppdrag, som en del av regelverksutviklingen, å stille krav til sporing og varsling for utleievirksomheter og utleiefartøy.
Fakta
| Sted | Nord for Vågsøy |
| Hendelsesdato | 04.05.2025 |
| Ulykkeskategori | Kantring |
| Område | Norsk territorialfarvann |
| Fartøyets navn | Fritidsbåt/utleiebåt |
| Type hendelse | Dødsulykke, Kantring, Stabilitetssvikt |
| Type fartøy | 9 - Diverse |
| Register | Ikke registrert |