Rapport om sjøulykke med utleiebåt i Bergsfjorden i Loppa kommune, 19. mai 2025

«Tornadoene» som ble observert kan ha oppstått som følge av fjellbølger og fallvinder på lesiden, hvor lokal topografi og endring av horisontal vind med høyden kan ha spilt en viktig rolle for dannelsen av slike virvler. Finskalamodeller fra MET har også vist at området på lesiden av øya har hatt kaotiske vindforhold i det aktuelle tidsrommet. Lokale forhold som fjellbølger med fallvind var ikke noe som ble fanget opp av Meteorologisk institutts modeller og inngikk dermed ikke i værmeldinger som ble sendt ut. Fisketuristene og utleier hadde derfor ikke denne informasjonen tilgjengelig da det ble besluttet å dra ut i le av øya Silda. Det kan være utfordrende for en utleier å vurdere hvordan været faktisk blir når spesielle værfenomener, som fjellbølger, ikke omfattes av værmeldingene til Meteorologisk institutt. 

Havarikommisjonen har utført stabilitetsberegninger for å få et inntrykk av hvor mye som skulle til for å kantre fartøyet, og for å vurdere effekten av vindfanget til styrehuset. Stabiliteten var i utgangspunktet god med to personer om bord, men dersom man belastet fartøyet med vindkast over 30 m/s viste beregningene at det kantret. Dette samsvarer med vindkastene som var observert på over 30 m/s på ulykkesdagen. Det er derfor viktig at en utleier vurderer vindpotensialet i området, da kraftige vindkast kan gi betydelig vindbelastning, i dette tilfellet spesielt på grunn av det store styrehuset, og dermed påvirke stabiliteten til fartøyet negativt. 

Utleier hadde montert AIS-sporing på fartøyene og installert VHF DSC med distressknapp. Dette var ikke krav i gjeldende regelverk, men noe utleier hadde investert i for økt sikkerhet. I dette tilfellet var det ikke tid til å benytte distressknappen for å varsle, da kantringen skjedde raskt. Havarikommisjonen mener det var små marginer som gjorde at fisketuristen fikk varslet, da mobiltelefonen kunne ha vært uten signaler eller sluttet å virke etter at han havnet i sjøen. I denne ulykken ville for eksempel en personlig nødpeilesender som varsler nødetatene direkte, raskt ha gitt informasjon om hvor de nødstedte befant seg. Dette ville vært en mer pålitelig varslingsmulighet enn en mobiltelefon som har havnet i sjøen.

Havarikommisjonen mener det mangler et regelverk som retter seg mer spesifikt mot utleievirksomhet og de sikkerhetstiltak som kreves for å kunne drive sikker utleie. Dette spesielt med tanke på at de som leier båtene ikke alltid er kjent med hverken båt, farvann, værforhold eller varslingstjenesten i Norge. Regelverket som utleiere er omfattet av i dag, er for generisk og har lite konkrete sikkerhetstiltak rettet mot det å leie ut et fartøy på en trygg måte.

SHK har publisert en rapport "Rapport om sjøulykke med utleiebåt nordøst for Kråkenes fyr i Vestland fylke, 4. mai 2025" som tilrår (Sikkerhetstilråding Sjøfart nr. 2026/04T) å stille krav til sporing og varsling for utleievirksomheter og utleiefartøy. Dette støttes i denne rapporten.

Publisert 12.05.2026