Rapport om sammenstøt mellom vogntog og persontog på usikret planovergang på Kongsvingerbanen 22. januar 2025

Undersøkelsene til Havarikommisjonen viser at vogntoget kjørte i en lav og jevn hastighet mot planovergangen, og fortsatte over, uten å stanse for toget som nærmet seg. Lokfører oppfattet den lave hastigheten som et tegn på at vogntoget ville stanse, og hadde ingen mulighet til å forhindre sammenstøtet da det ikke stoppet. 

Planovergangen tilfredsstilte Bane NORs krav til skilting og siktlinjer mot tog, også for denne typen kjøretøy. Fra planovergangen var det mer enn 600 meter sikt i retning mot toget. Det er ikke funnet tekniske forhold ved vogntoget, toget eller planovergangen som kan bidra til å belyse hendelsesforløpet. Toget gav lydsignal i forkant av planovergangen, noe som skal gjøre kjøretøy oppmerksomme på toget som nærmer seg. Det har ikke vært mulig å fastslå hvor fokuset til sjåføren av vogntoget var i forkant av ulykken, men det er flere mulige faktorer som kan ha medvirket. 

Lastebilsjåføren hadde hatt for kort døgnhvile i forkant av ulykken, etterfulgt av en lang arbeidsdag, og var i en telefonsamtale da sammenstøtet inntraff. Dette kan ha påvirket årvåkenhet, vurderingsevne og reaksjonsevne. Selv med siktforhold i henhold til gjeldende krav, stiller passering av planovergangen – spesielt med større kjøretøy – krav til aktiv observasjon. Samtidig kan forhold som begrensninger i synsfeltet på grunn av speil og mulig feiltolkning av lys fra tog ha betydning for situasjonsforståelsen.

Havarikommisjonen vurderer at de grunnleggende forutsetningene for trygg kryssing av Pran planovergang var til stede, men usikrede planoverganger er et svært risikofylt punkt på jernbanen som krever spesiell årvåkenhet ved kryssing.

Sikring eller nedlegging av planoverganger er krevende på grunn av høye kostnader og motstridende interesser. Undersøkelsen viser at grunneiere og brukere av denne typen planoverganger ofte har hatt bruksrett siden jernbanen ble etablert på deres eiendom. Disse ønsker både å unngå økonomiske tap ved endringer og å kunne ferdes trygt. Samtidig vil Bane NOR fra et samfunnsøkonomisk perspektiv legge ned usikrede planoverganger for å ivareta sikkerheten best mulig. Det er derfor viktig at Bane NOR og grunneierne samarbeider om gode løsninger. Valg av sikringsnivå påvirkes av en kombinasjon av sikkerhetsmessige, økonomiske og praktiske hensyn. 

Det fremmes ingen sikkerhetstilrådinger etter denne ulykken, men flere læringspunkter rettet til brukere av usikrede planoverganger:

• Etterlevelse av kjøre- og hviletidsbestemmelsene er en grunnleggende forutsetning for sikker kjøring. Utilstrekkelig hvile, særlig i kombinasjon med lange arbeidsdager, kan redusere sjåførens årvåkenhet, vurderingsevne og reaksjonstid. Dette peker på betydningen av at driften i transportselskaper tilrettelegges innenfor rammene av regelverket.
  
  
• Selv kortvarige distraksjoner kan påvirke oppmerksomheten i situasjoner som krever kontinuerlig observasjon. Aktiviteter som mobilbruk – også med håndfri løsning – kan beslaglegge deler av den kognitive kapasiteten og dermed påvirke hvordan fører oppfatter og vurderer informasjon i en trafikksituasjon.
  
  
• For all kryssing av planoverganger, med eller uten veisikringsanlegg, er det viktig at veifarende er bevisst på risikoen og aktivt ser etter tog.

Siktlinje i den retningen toget kom fra. Foto: SHK

Publisert 02.07.2026