Rapport om brann i vogntog på Rv 23, Oslofjordtunnelen, 23. juni 2011

Undersøkelsen av brannen i Oslofjordtunnelen 23. juni 2011 har vist at forutsetningene for selvredningsprinsippet ikke var tilstede gjennom tunnelens sikkerhetsutrustning og beredskapsløsning, og dermed ble flere trafikanter fanget i røyken. SHT savner en helhetlig vurdering av samspillet mellom trafikantinformasjon, sikkerhetsutrustning, ventilasjonsløsning/røykstyring, brannslokking og sikker evakuering av trafikantene (selvredning) som grunnlag for tunnelens beredskapsplan.

Statens havarikommisjon for transport tilrår at Statens vegvesen, sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og brannvesenet, gjennomgår og oppdaterer beredskapsplanene for lange ettløpstunneler, inkludert Vegtrafikksentralens rutiner ved brann, slik at forutsetningene for selvredningsprinsippet ivaretas.

Undersøkelsen av brannen i Oslofjordtunnelen 23. juni 2011 har avdekket at Statens vegvesen og DSB manglet et godt utviklet rapporteringssystem for overvåking og kontroll over branner og branntilløp i veitunneler. Dette har ført til manglende innrapporteringer, samt mangelfulle analyser av og oversikt over det reelle sikkerhetsnivået for Oslofjordtunnelen.

Statens havarikommisjon for transport tilrår at Statens vegvesen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap etablerer systemer for registreringer av brann og branntilløp i veitunneler, for bruk i det systematiske sikkerhetsarbeidet.

Oslofjordtunnelens sikkerhetsnivå var på ulykkestidspunktet (23. juni 2011) ikke tilfredsstillende. SHT begrunner dette med gapet mellom tunnelens sikkerhetsutrustning og beredskapsløsning sett opp mot trafikkutviklingen og – sammensetningen. SHT mener at dette har sammenheng med at Statens vegvesens risikobaserte tilnærming til sikkerheten og beredskapen i tunnelen var mangelfull.

Statens havarikommisjon for transport tilrår at Statens vegvesen videreutvikler sitt sikkerhetsstyringssystem med hensyn på risikobaserte og proaktive prinsipper for å sikre et tilfredsstillende sikkerhetsnivå for Oslofjordtunnelen og tilsvarende veitunneler.

Vogntogbrannen i Oslofjordtunnelen 23. juni 2011, med beregnet branneffekt på 70 – 90 MW, ble tilfredsstillende slokket selv om tunnelen og brann- og redningsvesenets innsats kun var dimensjonert for branneffekt inntil 50 MW. Undersøkelsen har vist at maksimal branneffekt for vogntogbranner ligger i størrelsesorden 50 – 150 MW, samt at redningsinnsatsen i lange og bratte ettløpstunneler stiller store krav til brannmannskap og tunnelens sikkerhetsutrustning. Dette, og ikke dimensjoneringskravene for tunnelklassen alene, bør etter SHTs oppfatning være utgangspunktet for hva som kreves av utrustning og beredskap i tunneler.

Statens havarikommisjon for transport tilrår at Statens vegvesen, sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og brannvesenet, følger opp og dimensjonerer rednings- og brannslukkingsinnsatsen etter reelle branneffekter og den særskilte tunnelens utforming.