Rapport om dødsulykke hvor lastebilkran rev ned gangbru: Anbefaler fartssperre og bedre kontroller av varslingssystem

Dødsulykken i Bergen i juli 2023 skjedde da en kranbil med hevet kranarm rev ned en 33 tonn tung gangbru, som knuste førerhuset slik at føreren omkom. Statens havarikommisjons undersøkelse har avdekket flere sikkerhetsproblemer knyttet til lastebilkraner og sårbare bruer.

Ulykkesstedet forfra
Førerhuset på kranbilen ble knust da Skjenlia bru i Olsvik utenfor Bergen ble revet ned av kranarmen. Foto: Statens vegvesen

Ulykken, som skjedde ved Skjenlia bru i Olsvik utenfor Bergen, var den andre dødsulykken i 2023 som skjedde etter et sammenstøt med en lastebilkran. I mars kjørte en kranbil med hevet kranarm inn i en kulvert i Stavanger. Her løsnet en del fra kranarmen og traff en møtende bil hvor føreren omkom.

Samme år var det også flere andre hendelser med materielle skader som følge av dette.

Statens havarikommisjon (SHK) anbefaler nå at det innføres en fartssperre på lastebiler med kranpåbygg. De tar også til orde for flere kontroller av varslingssystemene for å avdekke tekniske feil og manipulasjon.

Den kommunale gangbrua var heller ikke dimensjonert for å tåle påkjørsel av et kjøretøy og kollapset etter sammenstøtet med lastebilkranen.

 – Flere kranbiler mangler varsel for hevet kranarm

– Våre undersøkelser viser at flere kranbiler, både med eldre og nyere kraner, mangler lyd- og lysvarsel i førerhuset når de kjører med hevet kranarm ute på veien. Dette er det krav til at de skal ha. For å unngå at dette skjer, må kontrollen av lastebiler med kranpåbygg bli bedre enn den er i dag. Dette er Arbeidstilsynets ansvar. Som ulykkene viser kan det få katastrofale konsekvenser å kjøre med krana oppe, sier avdelingsdirektør for vei- og landforsvarsavdelingen i Statens havarikommisjon, Ingvild K. Ytrehus.

Flere sammenstøt med hevede lastebilkraner

Ifølge SHKs rapport oppstod det like før ulykken en uklarhet om hvor containeren som kranbilen var lastet med, skulle leveres. Dette kan ha ført til at føreren glemte å legge sammen den 6,3 meter høye krana. Han ble heller ikke varslet om at kranarmen var oppe før han kjørte ut på veien.

Statens havarikommisjons undersøkelse viser at det bare i 2023 var flere sammenstøt med kranbiler som kjørte med kranen hevet og traff byggverk over veien. I februar 2023 kollapset en bru over E16 på Sollihøgda etter et slik sammenstøt. Norsk Luftfartsmuseum i Bodø, som er bygd over en riksvei, fikk skader på bygningsmassen etter treff fra en kranbil med hevet kranarm i august 2023.

Kranhendelser
Fra øverst til venstre: Sammenstøt mellom kranbil og Norsk Luftfartsmuseum i Bodø (Foto: Politiet), kranbilsammenstøt med kulvert i Stavanger (Foto: Statens vegvesen) og kranbilsammenstøt med gangbru på Sollihøgda (Foto: Politiet)

Godkjente kraner i de to dødsulykkene, men varslingssystemet virket ikke slik det skulle

Kranene som var involvert i dødsulykken i Bergen og Stavanger, hadde begge vært gjennom den årlige sakkyndige kontrollen. Likevel viser Havarikommisjonens rapport at varslingssystemene ikke har virket slik de skulle.

– Varslingssystemet på kranbilen i Bergen skulle gjort det umulig å ta inn bilens støttebein hvis kranen ikke var foldet sammen. Hvordan fører likevel greide å få inn støttebeina og kjøre med hevet kran, må skyldes en teknisk feil, en overstyring eller at systemet ikke var bygd i henhold til standard, sier Ytrehus.

Kjent med at det manipuleres med kranas varslingssystem

Ifølge SHKs rapport er det kjent at det blir manipulert med kraners varslingssystem. Det endres slik at kranbilen kan kjøre rundt på et arbeidsområde med kranarmen oppe uten at varslingslyden høres. Slik kan krana brukes flere steder uten å bruke tid på å heve og senke den mellom oppgavene.

I dag er det Arbeidstilsynet som er ansvarlig for sertifiseringen av sakkyndige kontrollvirksomheter. Disse kontroller årlig mer enn 2 500 lastebiler som er godkjent med kranpåbygg. SHK mener at også Statens vegvesen bør foreta stikkprøvekontroller av kranbilenes varslingssystemer i sine utekontroller – for løpende å avdekke teknisk svikt og manipulasjon.

Anbefaler krav til fartssperre, og oppfordrer kranbileiere til frivillig å ta det i bruk

– Det bør også være et krav i standarden for lastebilkraner til en fartssperre på bilen når kranen er hevet. Det sikrer at de kan kjøre med kranen oppe i svært lav fart på et lukket område, samtidig som det blir umulig å kjøre ute i trafikken med kranen i hevet posisjon. Dette er et høyst nødvendig sikkerhetstiltak som bransjen er enig i, sier SHKs avdelingsdirektør.

Flere lastebilimportører har opplyst til SHK at det er teknisk mulig å begrense farten til lastebilen hvis den får et signal fra kranens sikkerhetssystem. En oppgradering av lastebiler som allerede er i markedet nå må være en frivillig ordning for eierne, og er avhengig av lastebilens alder. Ifølge Norges Lastebileierforbund vil det ikke tilkomme større ekstrakostnader å legge inn en fartssperre dersom dette gjøres i forbindelse med et verkstedbesøk.

– Uakseptabelt at bru kollapser etter en påkjørsel

Skjenlia bru i Bergen var en kommunal gangbru fra 1980, som ikke var dimensjonert for å tåle påkjøring fra kjøretøy.  Ifølge SHKs rapport er det per i dag ukjent hvor mange statlige, fylkeskommunale og kommunale bruer som kan være sårbare for påkjørsel.

3D-scan høyde bru og kran
Høyde på bru og kran. Foto: 3D-skann fra Statens vegvesen. Illustrasjon: SHK 

– Det er uakseptabelt at en påkjørsel fører til at en bru kollapser over en underliggende vei med trafikk, eller at brua faller ned når det er trafikanter på brua. Vegdirektoratet har bedt veieiere i hele Norge om å kartlegge sårbare bruer. Vestland fylke og Bergen kommune er allerede i gang med arbeidet. Det forventer vi også at andre veieiere er, samt at de følger opp med tiltak for å sikre bruene, sier avdelingsdirektør for vei- og landforsvarsavdelingen i Statens havarikommisjon, Ingvild K. Ytrehus.

Les hele rapporten her.