Delrapport 1 om kollapsen av Tretten bru i Øyer kommune 15. august 2022

Det var ingen lokale forvarsel om at Tretten bru var i ferd med å kollapse før et vogntog og en personbil kjørte ut på brua kl. 0733 om morgenen. Det var først da vogntoget som kjørte østover var omtrent midtveis at brua begynte å bevege seg, noe som ble observert av føreren av personbilen som lå bak vogntoget. Føreren av personbilen evakuerte selv ut av kjøretøyet, mens føreren av lastebilen ble evakuert ved hjelp av helikopter. Ingen av de involverte trafikantene ble alvorlig skadet i hendelsen. At det kun var to kjøretøy på brua da den kollapset og ingen biler under brua på E6, var vesentlig for at skadeomfanget ikke ble større. Redningsarbeidet og bergingen ble også utført på en tilfredsstillende måte.

En rekke hypoteser til årsaken til kollapsen har blitt undersøkt av den eksterne faggruppen basert på eksterne innspill og tilgjengelig grunnlagsmateriale, samt egne undersøkelser og testing av elementer fra kollapset bru. SHK har fulgt opp faggruppens arbeid tett og kontinuerlig, og stiller seg bak faggruppens konklusjoner. 

Fra dette arbeidet synes den mest sannsynlige årsaken til kollapsen å være såkalt blokkutriving i en av diagonalelementene av tre nær elvefundamentet i vestre del av elva. Denne konklusjonen støttes av utførte etterregninger av kapasiteten i gjeldende knutepunkter i aktuelle diagonaler, av beregnede kollapsscenarier, av vitneobservasjoner, samt av vurderinger av billedmateriale og bruelementer fra etter kollapsen.

En slik bruddform kan teoretisk utløses av en momentan overbelastning fra trafikk eller fra en gradvis svekkelse av kapasiteten på grunn av gjentagende tung belastning fra trafikk (såkalt utmatting), ev. sammen med andre effekter. Ut fra kjent informasjon om tunge kjøretøy på brua, og tatt i betraktning at det var en relativt lav belastning på brua ved kollapsen, er det overveiende sannsynlig at aktuelt bruddsted har vært utsatt for svekkelse over tid.

Etterregning av knutepunktene i aktuelt område viser en klar overutnyttelse av kapasiteten i forhold til gjeldende regelverk for prosjektering, og den aktuelle bruddformen er blokkutrivning. Dette er en bruddform som gjeldende regelverk krever at det skal sjekkes for, men som ikke ble omhandlet i regelverket som lå til grunn for prosjekteringen av Tretten bru. Etterregningen etter nytt regelverk gir en utnyttelsesgrad på godt over 200 % i forhold til kapasitet i bruddgrensetilstand. Dimensjonerende bruddgrensetilstand inkluderer sikkerhetsfaktorer både på last og motstand. En utnyttelsesgrad av denne størrelsesorden indikerer at brudd kan skje for de største dimensjonerende vogntog, eller en samling av flere slike. Det er imidlertid ingenting som tyder på at brua har vært utsatt for en slik belastning direkte forut for kollapsen. 

Belastningen på brua da den kollapset, var betydelig lavere enn det den var prosjektert for. Det er derfor sannsynlig at kritiske deler av brua var degradert som følge av utmatting i treet. En etterregning av utmattingskapasiteten i aktuelle knutepunkt basert på antatt omfang av tungtrafikk bekrefter at dette er et sannsynlig scenario.

Etter kollapsen av Perkolo bru i 2016, etterregnet Statens vegvesen Tretten bru etter gjeldende regelverk med kontroll mot blokkutriving. Man fant da de samme overutnyttelsene som ekstern faggruppe har beregnet, og anbefalte at brua ble forsterket på disse punktene. En slik forsterkning ble aldri gjennomført. SHK er kritisk til at Statens vegvesen ikke fulgte opp dette i tilstrekkelig grad da ingen tiltak eller restriksjoner ble iverksatt.

SHK mener at kollapsen av Tretten bru synliggjør nødvendigheten av blokkutriving som kontroll ved prosjektering av trekonstruksjoner. Med bakgrunn i dette fremmer SHK en sikkerhetstilråding om etterregning og kontroll av eksisterende trebruer mot blokkutriving. 

Delrapport 2 vil ha fokus på bruforvaltning og oppfølging av Tretten bru gjennom bruas livsløp, med utgangspunkt i hovedfunnene som er identifisert gjennom de tekniske undersøkelsene. 

Publisert 15.08.2023